En ting vil jeg likevel skrive om nå. Etter å ha meldt meg, ventet, blitt testet og ventet igjen, fikk jeg endelig komme og gi blod på Ski Sykehus. Jeg skal innrømme at det var litt skremmende å tenke på at de skulle ta fra meg 500 ml blod. Ville det gjøre vondt? Ville jeg bli svimmel? Ville kroppen min tåle det? Dette var derimot små bekymringer sammenliknet med den viktige tjenesten jeg kunne gjøre for noen andre. Jeg gledet meg egentlig aller mest til å endelig kunne bidra litt. Jeg har tenkt på det en god stund.
Et nålstikk, en slange og en pose var omtrent alt som skulle til. Etter 6 minutter hadde jeg gitt fra meg noen dyrebare dråper av 0+ slik at noen andre kan få dra nytte av en del som min kropp kan klare seg godt uten.
I august skal jeg inn igjen for runde nummer to. Da er jeg ikke førstegangsgiver lenger. Jeg vet hva jeg går til. Jeg får hjelpe noen igjen. Det føles veldig bra!
Gi blod!
