Mye spennende i vente!

I dag ble jeg vekket av brannalarmen (som ringer ekstremt høyt!) kl. 9.00 fordi de i etasjen under meg presterte å brenne maten sin. Bestilte like greit innboforsikring da den ga seg - vet aldri når alarmen ringer på ordentlig. Tror de gjentatte gangene den har blitt utløst har skremt meg en smule.. Det er ikke første gangen jeg har måttet gå ut i morgenkåpe for å si det slik.

I grunn var det like greit at jeg ble vekket da jeg likevel måtte "tidlig" opp for å få sagt hadet til Nina og Kristian som reiste til Bergen i dag. Der skal de nemlig ha praksisen sin. Det kommer til å bli rart å være borte fra dem i 5-6mnd, jeg har tross alt vært hos dem omtrent hver dag siden jeg flyttet til Frogs vei!

I morgen er det fagdag med Specsavers, og de skal snakke om samsynsproblematikk og kontaktlinser for presbyope (alderslangsynte). Gleder meg! Jeg har halvveis blitt ansvarlig for studentene i forhold til turen også. Meldte meg på tidlig og sendte en mail angående transport til arrangøren, og plutselig ringte han meg og ba meg ordne litt av hvert. Jaja, moro med litt ansvar =)

Om 4 dager begynner praksisen, og jeg har kommet ganske langt med pakkingen. Ble litt ivrig da jeg begynte. Fant ut at det er mye man skal ha med seg når man skal flytte hjem igjen.. Det blir nok taxi ned til toget, og så får jeg håpe at jeg har en snill mor som har tid til å hente meg på Lysaker. Snill er hun hvertfall! =)



På lørdag kveld blir det happening for Tim fra FHS som kommer til Oslo. Gleder meg masse til å se ham igjen, for det begynner å bli lenge siden sist nå. Det er dessverre ikke så ofte jeg besøker Nord-Norge....

Det var alt for denne gang.

Hvor skal man starte..?

Mens jeg sitter på rommet under et teppe med en tekopp og telys ved min side og leser i Valeurs bok, begynner tankene å svirre. Jeg legger spesielt merke til et avsnitt på side 128:

"Og ingenting blir renere. Verden blir skitnere for hver dag som går. Bilkøene lengre. Veiene bredere, mer asfalterte. Smogen over byene tykkere. Flere og flere fabrikker bygges. Kullkraftverk. Kunstgressbaner. Ingenting er rent lenger. Enten er det skittent, eller så er det falskt". Senere (på side 149-150) sier Steffen: "Jeg begynte å tenke på søppel som fremtidens arkeologi. Tenk deg hvor fett det må bli for arkeologene i år 3000 å finne søppelplass etter søppelplass".

Steffen tar sin del av ansvaret og skal leve miljøbevisst på luksushytten i Buskerud. Selv om jeg vil påstå at det foreløpig ikke har gått så veldig bra, så er jeg ganske imponert over initiativet og engasjementet. Hvor skal man starte hvis man vil redde verden..? Jeg prøver selv å huske på å skru av lyset etter meg, sortere avfall, ikke kaste avfall i naturen, ikke dusje så varmt, ta med sekk eller nett når jeg handler og liknende, men det er ikke så lett å være miljøbevisst i dagens samfunn.. Jeg skal heller ikke påstå at jeg er blant de mest bevisste. Det er ofte fristende å se på TV hvis man kjeder seg, skru opp varmen siden man likevel ikke betaler for strømmen og kjøpe ting man egentlig ikke har bruk for som bare blir liggende og støver bort. Og hva i all verden skal man gjøre for å hindre at det stadig vekk produseres ubrukelige ting og forbruksvarer, at veiene bygges ut og at betongblokker popper opp i tide og utide for å gi rom for mer shopping og leiligheter. Vi er blitt alt for glade i luksus og god plass rundt oss til å kunne dele litt og bruke ting om igjen. Mormor og de åtte ungene klarte da å bo mange sammen.. I dag har til og med studentene eget bad (deriblant undertegnede)..

Nei, det er ikke så lett å endre på samfunnet for en stakkar, men Steffen skal jammen ha "creds" for at han prøver, selv om han ikke alltid gjennomfører planene og at denne karakteren er oppdiktet og lever i en bok (...?). Inspirerende. Anbefalt litteratur, og ikke bare fordi den handler om miljø.

What to do..?

Jeg har nå gjort ferdig og levert alle synsundersøkelsene, det er kun én forelesning igjen før vi skal ut, og vi har fri fra skolen i dag. Veldig deilig, men hva i all verden skal jeg finne på? Jeg har allerede ligget leeenge i sengen fordi jeg var ganske sent oppe i går. Da var det middag med "Frogs vei"-folka i klassen, og vi koste oss med kylling m/ost og bacon og litt god vin/øl for de som ønsket det. NAM! =) Samtalen dro ut i de lange nattetimer, og vi hadde det veldig moro og hyggelig.

Problemet nå er at de fleste er slitne etter gårsdagen, og ingen orker å leke :p Så da sitter jeg her da.. Kanskje jeg skal fortsette litt med boken min som jeg nå er kommet omtrent halvveis i. God lesing, og jeg merker jeg t.o.m. blir en smule inspirert ;)

Ny frisyre

Da var jeg ferdig hos frisøren og klar for å vise resultatet. Synes det ble ganske tøft, og det er helt klart en forbedring (spesielt siden jeg var ustelt før jeg dro til frisøren..)! =)

Før               og             etter

Kveldsbad og badstue er digg!

Sahar og jeg hadde tenkt oss å ta en liten svømmetrening i går ettermiddag, men da vi kom til hallen, viste det seg at det ikke var åpent for allmennheten. Likevel ble det et bad på meg, for på kvelden ville gjerne Erik som jobber der (og går på skolen min), ta seg en dukkert selv. Han, en kompis av ham (Sjur) og jeg dro dit etter stengetid og fikk dermed bassenget for oss selv. Det ble ikke så mye trening, men moro hadde vi det der vi plasket rundt med de lekene vi kunne finne for deretter å ta en avslappende tur til badstuen. Kvelden ble avrundet med en lang og varm dusj før gutta kjørte meg hjem. Dette må gjentas!

Nå er det like før jeg skal ned til byen for å halvere hårlengden min. Spennende! Håper det blir bra, krysser fingrene for det!

1 hull og ny bok..

Omtrent kl. 11.00 ble jeg oppringt med beskjed om at timen måtte avlyses pga at den kjekke tannlegen dessverre ble opptatt resten av dagen med en operasjon. Jeg spurte om noen andre var ledig, og det var det, hun trodde bare at jeg ville til Thomas. Så timen min ble flyttet til en annen mannlig tannlege kl. 12.00. Han var ikke så kjekk, men hyggelig var han =) Han skrøt av at jeg hadde rene, fine tenner, men fant dessverre ett hull da han tittet på røntgenbildene. Hullet ble kjapt og greit borret og fyllt uten bedøvelse (bedøvelse er for pyser, dessuten koster det penger!), og han fjernet noe tannsten jeg har som vane å få rundt strengene. Apropo strengene, han vil ikke anbefale å fjerne dem da de er plassert der med en hensikt, så de blir sittende. Om dette gjelder for en stund til eller for evig, vil tiden vise. Jeg har også fått visdomstenner oppe som har en veldig fin plassering siden jeg har trukket to tenner oppe tidligere og dermed har plass til nye. Regningen sved en smule, på tross av 15% studentrabatt - 1000 kroner! Det er godt vi har fått stipend!



På tross av hull og stiv regning, var det en hyggelig time med en tannlege som var meget glad i å prate. Jeg er ganske fascinert av hvordan de prater i vei, og gjerne stiller spørsmål, mens pasienten sitter der med både en slange, et speil, en pirke-dings og hendene til tannlegen i munnen. Kjempelett å snakke da i grunn.. Dette gikk opp for ham etter en stund, og han la til at vi kunne prate mer om det når jeg var i stand til å svare for meg.

Etter timen gikk jeg på jakt etter en roman som kom ut ganske nylig. Det har seg nemlig slik at Christian Valeur fra SVURR har gitt ut sin debutroman: "Steffen tar sin del av ansvaret". Denne fant jeg på bokhandelen på senteret og måtte såklart gå til innkjøp av den. Nå gleder jeg meg til å sette meg ned med boken og en tekopp og, ifølge forfatterens kjære, le.

 

Optometriutdanningen i Norge

I dag var dagen for igjen å få ut mye av frustrasjonen som har samlet seg opp hos de fleste i klassen i løpet av tiden vi har vært studenter ved optometriutdanningen ved HiBu Kongsberg. Representantene fra klassen kalte inn til et to timer langt møte for å diskutere ulike saker og hvordan disse eventuellt skal løses, og vi trengte denne tiden (for å si det mildt).

Det største problemet er hvor dårlig det meste rundt utdanningen er organisert. Det virker ikke som om administrasjonen snakker sammen, og dermed er det mye usikkerhet rundt hva vi kan. Slik ender noen forelesere opp med å gjenta til det kjedsomme ting vi allerede kan, mens andre bare hopper over viktig kunnskap i god tro om at vi allerede har gått gjennom dette tidligere. Mye kunnskap og beskjeder blir dessuten videreformidlet gjennom rykter i gangene fordi disse ikke blir annonsert tydelig nok (hvis de blir annonsert). Fremdriftsplaner endres uten at det gis beskjed om dette, og vi kastes ut i nye oppgaver uten å egentlig ha fått beskjed om hvordan de skal løses. I stedet for at de setter av 5 minutter til å demonstrere nye teknikker i praksis, nevner de kjapt hvordan det skal gjøres i gruppetimene før de sender oss av gårde og forventer at vi skal finne ut resten selv. Instrumentene og ventilasjonssystemet på førsteårslaben vil jeg ikke engang begynne å snakke om da disse er ganske så ubrukelige (og noen steder fraværende)...

Det verste om dagen er at praksisperioden nærmer seg uten at bedriftene har fått den informasjonen de skal få. Jeg tror ikke en gang kontraktene er sendt ut. Praksiskoordinator er delvis sykemeldt, men det må vel finnes noen andre som ansvaret kan delegeres til, slik at bedriftene er forberedt når vi kommer. Jeg hørte til og med at noen enda ikke vet hvor de skal være i praksisperioden!

Sånn går det når det kun finnes et sted som utdanner optikere i Norge. Uten konkurranse har de ingen spesielle standarder å leve opp til, og dermed reduseres kvaliteten på studiet. De lover en hel del, men de klarer sjelden å holde det de lover.

Det får være nok klaging for denne gang. Klagene skal bringes til administrasjonen og mest sannsynlig til høyere hold for å se om det kan gjøres noe med det - noe som MÅ skje.



Til slutt vil jeg legge til et fint lite utdrag fra en bok (selv om det ikke har så mye med saken å gjøre):

"Se deg aldri tilbake - du skal ikke den veien!" fra Se deg aldri tilbake av Mary Engelbreit.

Time hos Kongsberg Tannlegesenter

God tannhelse er viktig, har jeg hørt. Derfor fant jeg ut at det er på tide at jeg kommer meg til en tannlege. På torsdag kl. 13.00 skal det skje, og i følge ham jeg bestilte time av, satte han meg opp hos en ung, kjekk mann som heter Thomas. De har visst masse unge, kjekke menn der. Så da kan jeg jaggu kose meg hos tannlegen :p Håper det står bra til i det minste (med tennene mine altså)! Kanskje jeg til og med får lov til å ta av strengene jeg fremdeles har bakpå tennene etter reguleringen..?

Ellers har jeg kun én synsprøve igjen!

Hyggelig overraskelse!

I dag ble det en del frustrasjon på optoteknikken når jeg opptil flere ganger oppdaget riper i glassene jeg hadde slipt eller presterte å få skår i dem. Jeg holdt nemlig på med de siste innleveringene noensinne i optoteknikk, og jeg ville bli ferdig så fort som mulig. Trodde også jeg var ferdig og klar for å levere inntil jeg tok en nøyere titt på glassene og oppdaget riper. Herding på glassene er noe de ikke har hørt om på skolen, kanskje fordi de betaler 3 kroner pr glass (eller noe i den duren). Så da ble det omslip, men også der dukket det opp riper. Det er bare jeg som har sånn uflaks, det er jeg ganske sikker på. Til slutt lot jeg det være igjen en ripe og leverte likevel. Det får da være grenser for hvor mange ganger man skal gjenta prosessen (og jeg var forbi alle gode(?) ting er tre..).

Heldigvis fikk jeg en hyggelig overraskelse da jeg kom hjem og sjekket postkassen. Det var faktisk post der, og ikke bare reklame, men også et PERSONLIG BREV =) Min gode venn, Tore, fra FHS hadde sendt meg en liten oppdatering på hvordan livet som student utarter seg i Trondheim, og det var hyggelig lesing. Takk Tore!

(Er jeg ikke flink til å sensurere personlig informasjon?)

Nå har jeg igjen satt meg ned for å jobbe med kasus, og jeg nærmer meg faktisk slutten. Jeg fant ut at jeg nesten må gjøre det ferdig i dag så jeg kan bli hjemme i Oslo etter jobb i morgen for å kunne tilbringe morsdagen med mamma'n min på søndag. Det fortjener hun nok, synes jeg. Dessuten er det Fredtunjentekveld i morgen som det hadde vært hyggelig å stikke innom.

Bare 4 synsprøver igjen nå forresten, og så er det praksistid!

Kasusrapport nr 1

Her sitter jeg og skal prøve å skrive kasus (eksempel/tilfelle) om en av synsundersøkelsene jeg har utført de siste ukene. Vi har fått utdelt en oversikt over hvordan rapporten skal skrives og hvilke elementer som skal være med og vektlegges, men jeg klarer likevel ikke å få det til helt slik som jeg skulle ønsket. Det største problemet er vel hvordan problemet til pasienten (Px) skal løses og hvordan jeg skal begrunne og argumenterer for mine avgjørelser. Ut ifra dette merker jeg at jeg gleder meg til å komme ut i praksis og kunne få råd der og da ift hvordan jeg skal håndtere situasjonen.

Jeg avdekket et par ting under synsundersøkelsen til personen jeg ønsker å skrive kasus om, men siden Px ikke har noen problemer, nevnte jeg det bare for vedkommende og kom frem til at jeg ikke ville gi noen korreksjon fordi Px selv ikke følte behovet for en. Likevel er jeg ikke helt fornøyd, og jeg føler ikke at det jeg gjør er til nytte for noen.

Nå er det selvsagt annerledes her på skolen fordi de vi kaller inn ikke kommer fordi de i utgangspunktet har behov for korreksjon eller annen "synshjelp", men for at vi skal få øvd oss på å utføre prosedyrene.. Ute i forretningene er det omvendt, og folk kommer fordi de lurer på om det er noe som kan korrigeres. Dette er et greiere utgangspunkt i forhold til at hvis jeg finner noe, velger antagelig pasienten/kunden å følge mine råd.

Jeg gleder meg til å komme ut, møte mennesker og deres problemer og forhåpentligvis klare å løse disse på en god måte ved hjelp av råd fra en autorisert optiker som skal veilede meg gjennom perioden!

Er man først på bloggebølgen..

Har fått et lite kick til å blogge nå, så jeg får gjøre det så lenge det varer..

Må først og fremst skryte litt av meg selv som for en gangs skyld vant et brettspill - Monopol - i går. Jeg satt igjen med 111 600 000 kroner da Nina, Kristian og jeg var ferdige og eide i tillegg noen hoteller. Moro!



I dag har jeg tatt en runde rundt for å besøke andres bloggverden, og "plutselig" kom jeg over Karens side der hun hadde blogget en oppfordring om å sjekke ut hennes MySpace. Der hadde hun lagt ut en aldeles nydelig (selvskreven) låt som jeg tar meg den frihet å sitere refrenget til (håper jeg har skrevet av riktig):

"Open the window, keep it cold
And make time for untold stories to unfold
Take a breath and laugh at those things that you've been told
Get the setting right
You'll see how well it goes"

Sjekk den ut her

Nå er det sengetid for små piker, selv om det ikke er noen forelesning (såvidt jeg vet) i morgen..

God natt!

Sko-shopping

Her kommer en litt overflatisk post:

Som regel har jeg store problemer med å finne sko jeg liker. Jeg er nemlig (ganske) kresen. Ikke bare skal de se bra ut, de skal helst være gode å gå i og også ganske rimelige. Som dere skjønner, er disse tre tingene så og si umulig å oppnå i én og samme sko. Så noen krav må man slakke på, som regel blir det prisen som må gi slipp.

Forrige lørdag fant jeg et par støvletter på Bianco da jeg egentlig bare var med en tur til byen med Nina og Kristian når Kristian skulle finne seg sko. Disse var, utrolig nok, ganske gode å gå i. Det er ikke hver dag når det gjelder høyhælte sko. Disse gikk jeg derfor til innkjøp av, spesielt siden jeg har ønsket meg et par sorte støvletter en stund.



I går, lørdag, gikk jeg på ny til innkjøp av nye sko. Jeg kjedet meg hjemme og tok en tur til byen, og i en av skobutikkene på senteret fant jeg to par på salg (50%). De var ikke så dyre i utgangspunktet heller, så jeg er meget fornøyd =) Gleder meg til å begynne å bruke dem. Tror nok jeg har brukt opp "sko-penge-kvoten" for en stund, så nå får jeg finne på andre ting bår jeg kjeder meg :p



Hadde forresten mamma og Thomas (bror) på besøk på torsdag for å ta synsprøve på dem. Spennende å få tatt på noen utenfra som ikke vet hva jeg driver med, spesielt broder'n som ikke har vært til optiker før. Mamma sa hun syntes jeg var flink og virket proff og rolig. Godt å høre! Nå har jeg bare 5 synsundersøkelser igjen av de 30 vi må ta, så dette lover godt.

Det er ikke lenge igjen før vi skal ut i "den virkelige verden" nå! Krysser fingrene for at vi lærer masse og at det meste går bra.

Vi får ta rådet fra Knut Evanger fra Essilor: "Den som ikke gjør noe feil, gjør for lite".