Sjiraff

Etter inspirasjon fra min kjære venn og medstudent, Mari, følte jeg for å poste et dikt om sjiraffen, som uten tvil er det kuleste dyret jeg vet om! Det er ikke selvskrevet, men hentet fra denne siden. Her kommer det:

Mr. Giraffe, you make me laugh,
You seem to be made all wrong;
Your head is so high up there in the sky
And your neck is so very long
That your dinner and tea, it seems to me,
Have such a long way to go,
And I'm wondering how they manage to know
The way to your tummy below.

Høst

Den siste tiden har gått med til en del skolearbeid. Vi har hatt en praktisk test, og folk har endelig fått tildelt hovedprosjektoppgaver. Jeg har visst om min en stund siden jeg ble håndplukket, men det er spennende å se hva andre ender opp med også.

17. oktober skal vi ha Høsttakkefest med optikerstudentene, og jeg og tre andre i klassen gjør så godt vi kan med å planlegge festligheten. Lokale, buss og mat er ordnet, så nå gjelder det bare å finpusse på småtingene. Påmeldingen gikk over all forventning - engasjementet er stort! Plassene ble fyllt opp i løpet av tre friminutt, det er kun en ledig plass igjen. Dette blir bra! =)

Nå har vi allerede kommet et stykke på vei inn i tredjeåret, og høstferien/studieuken dukket plutselig opp. Jeg har ingen store planer, men hovedprosjektet må planlegges, så dagene fylles vel opp på grunn av det.

Vannet i Frogs vei

Jeg er veldig fornøyd med å bo i Frogs vei, og trives godt i hybelen min, men det er en ting jeg ikke helt liker. Vannet her lever nemlig sitt eget liv.

Etter en lang og varm tur, er det godt med et glass ordentlig kaldt vann, men uansett hvor mange minutter du lar vannet renne, når ikke vannet en temperatur lavere enn rundt lunkent. Og motsatt ende av spekteret når du heller ikke til enhver tid. Som regel er vannet så varmt at du blir skåldet, men da jeg i dag skulle ta oppvasken, holdt det seg rundt lunkent igjen. Og det blir det ingen effektiv oppvask av uansett hvor mye såpe du pøser på.

Nei, dette vannet er og blir et mysterium, så det er godt hjelpemidler som kjøleskapet og vannkokeren er oppfunnet!

Buss for tog

På vei til jobben i dag tok jeg, som vanlig, toget mot Oslo. Dessverre var det ikke like enkelt som ellers. Det var nemlig satt opp buss for tog fra Mjøndalen til Gulskogen stasjon, noe som vanligvis går smertefritt, men som skar seg i dag. Bussen sto klar på Mjøndalen, og bussjåføren geleidet oss inn i to busser; en som skulle direkte til Oslo S, og en mer lokal som skulle til Gulskogen og videre. Jeg tenkte at det var greit å ta den sistenevnte i og med at jeg skulle til Nationaltheateret, og bussjåføren nikket da jeg ga beskjed om hvor jeg skulle.

På Gulskogen, derimot, sto det ikke noe tog klart til å ta oss videre. Ca 5 minutter senere dukket det opp et tog, og jeg satte meg inn. Da det hadde gått ca 10 min uten at toget hadde rørt på seg, gikk jeg og spurte to konduktører om når toget skulle gå og fikk beskjed om at det ikke skulle gå før om 30 min, som rutetabellen for det toget tilsa. Men hvor ble det da av det toget som fulgte rutetabellen for det toget jeg tok fra Kongsberg? Hadde det kjørt fra meg, eller skulle det aldri gå fra Gulskogen?! Skulle jeg egentlig ha tatt direktebussen til Oslo?

På vei hjem igjen, etter jobb og deretter en veldig hyggelig dag med min gode venn Fredrik, bød nok en gang "buss for tog" på et problem, men heldigvis ikke for meg. Det var satt opp en som gikk direkte til Kongsberg, og en som blant annet skulle innom Hokksund fra Gulskogen stasjon. En stakar hadde gått på feil buss, og da vi kom til Hokksund, der han skulle av, måtte han løpe frem til bussjåføren og få ham til å stoppe midt på veien for å slippe ham av.

To hendelser på grunn av samme underliggende årsak, gir meg grunner til å tro at det kan være behov for noen...

...tips til NSB:

- Gi bedre informasjon til deres reisende!

- Vær nøye med å forklare hvilke alternativer de reisende har, og hvor alternativene fører dem!

- Ikke sett opp buss for tog uten å ha et tog klart der bussen slipper folk av igjen...

Kongsberg-nyhetene

Det har skjedd en del siden sist, så jeg får prøve å korte ned litt så det ikke blir så alt for mye å lese.

Klinikk: Nytt fag i år der vi skal utføre synsundersøkelser på klinikken på skolen. Friheten mange av oss hadde i praksis, er ikke akkurat tilstede her. Her er fire personer tilstede i synsprøverommet samtidig: studentoptiker og pasient i tillegg til medstudent og veileder (autorisert optiker) som observerer og kommenterer. Dette er ganske uvant og en smule stressende, men man blir vel vant med det etterhvert. Forrige tirsdag undersøkte vi førsteklassinger og i dag startet vi med ordninære pasienter. Nervene har vært litt i høyspenn, men jeg krysser fingrene for at det roer seg med tiden! 

Hovedprosjekt: Etterhvert kommer folk i gang med hovedprosjekt (bacheloroppgave), og der må jeg nesten skryte litt. Det har seg nemlig sånn at Nikola i klassen min og jeg har blitt "headhuntet" til å være med på et prosjekt som en av foreleserne/forskerne på skolen skal utføre i forbindelse med fargesyn. Vi skal være med på å teste ut et nytt instrument for tritan-svakheter (blågrønn fargesvakhet). Det blir nok mye jobbing siden vi kun er to på gruppen, men jeg håper og tror at det også blir spennende og lærerikt!

Hverdag: klesvask, matlaging, sosialisering og fadderuke har stått på planen frem til nå. Søndag 23. august besøkte broder'n og jeg besteforeldrene våre på Finnskogen, og Besta hadde både hengt ut flagget og tatt frem 17. mai-servietter, for "det var da fest nå som vi kom på besøk".. Kake og fårikål ble servert, og minner og oppdateringer ble utvekslet. 

Var også på en liten skogstur med to i klassen nå på søndag, og det var deilig! =) Frisk luft og masse store blåbær! 

(f. h.)Anne Therese, Joakim og meg

Kan du gjette hvem som spiste flest blåbær..?

Skolestart

Plutselig var sommeren over og tredje klasse begynt. Ja, jeg går visstnok det tredje (og siste) året ved HiBu, selv om det ikke føles sånn enda. 

Første skoledag startet 11.15 i dag, og vi hadde litt evaluering av praksis-faget og fikk noe info om hva som skal skje fremover. Det vi i bunn og grunn fikk vite, er at det ikke er noen "kjære mor" dette året. Vi går rett på sak og skal ha full skoledag i morgen fra 8.15 til 15.30 med både forelesning, introduksjon til klinikk-faget og laboppgave som skal gjøres ferdig denne uken. Neste uke skal vi starte med synsundersøkelser på 1. klassingene, og uken etter det starter klinikken med ordinære pasienter.

Jeg klager likevel ikke. Jeg er relativt fornøyd med å være tilbake i hverdagen, og det var veldig hyggelig å se folk igjen etter 6 mnd med "enmannsshow" som Irene så flott kalte praksisperioden. Snart kommer dessuten førsteklassingene og ønskes velkommen med fadderuken. Det blir spennende og moro =) Med andre ord har vi en del å se frem til, og det kan man ikke være annet enn fornøyd med.

Jeg får ikke sove..

Klokken er 01.00, og jeg gikk til sengs for 1 1/2 time siden. Den tiden jeg har prøvd å sovne på, har i stedet blitt brukt på å vri og vende både kropp og hjerne utallige runder.

I morgen skal familien samles og kjøre go cart i et 70-års lag, men jeg er typisk nok blitt satt opp til å jobbe.. Go cart'en starter på Kongsberg kl. 14.00, men jeg skal jobbe til 15.00 i Oslo. Med andre ord har jeg ingen sjans til å rekke det med mindre jeg får dra fra jobb i 12-tiden. Jeg har jobbet hardt for å prøve å få byttet det bort, men dessverre kan ingen andre jobbe for meg. Det siste jeg har lyst til, er dessverre å dra på jobb i morgen, men jeg har selvfølgelig ikke noe valg, spesielt ikke når jeg er så pliktoppfyllende som jeg er.

Jeg er så frustrert og skuffet over situasjonen nå at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg måtte bare få utløp for det på et vis, derav denne blogg-posten.

Det tar nok en god stund til før jeg får roet ned alle tankene og jeg faller i søvn...