Skolestart

Plutselig var sommeren over og tredje klasse begynt. Ja, jeg går visstnok det tredje (og siste) året ved HiBu, selv om det ikke føles sånn enda. 

Første skoledag startet 11.15 i dag, og vi hadde litt evaluering av praksis-faget og fikk noe info om hva som skal skje fremover. Det vi i bunn og grunn fikk vite, er at det ikke er noen "kjære mor" dette året. Vi går rett på sak og skal ha full skoledag i morgen fra 8.15 til 15.30 med både forelesning, introduksjon til klinikk-faget og laboppgave som skal gjøres ferdig denne uken. Neste uke skal vi starte med synsundersøkelser på 1. klassingene, og uken etter det starter klinikken med ordinære pasienter.

Jeg klager likevel ikke. Jeg er relativt fornøyd med å være tilbake i hverdagen, og det var veldig hyggelig å se folk igjen etter 6 mnd med "enmannsshow" som Irene så flott kalte praksisperioden. Snart kommer dessuten førsteklassingene og ønskes velkommen med fadderuken. Det blir spennende og moro =) Med andre ord har vi en del å se frem til, og det kan man ikke være annet enn fornøyd med.

Jeg får ikke sove..

Klokken er 01.00, og jeg gikk til sengs for 1 1/2 time siden. Den tiden jeg har prøvd å sovne på, har i stedet blitt brukt på å vri og vende både kropp og hjerne utallige runder.

I morgen skal familien samles og kjøre go cart i et 70-års lag, men jeg er typisk nok blitt satt opp til å jobbe.. Go cart'en starter på Kongsberg kl. 14.00, men jeg skal jobbe til 15.00 i Oslo. Med andre ord har jeg ingen sjans til å rekke det med mindre jeg får dra fra jobb i 12-tiden. Jeg har jobbet hardt for å prøve å få byttet det bort, men dessverre kan ingen andre jobbe for meg. Det siste jeg har lyst til, er dessverre å dra på jobb i morgen, men jeg har selvfølgelig ikke noe valg, spesielt ikke når jeg er så pliktoppfyllende som jeg er.

Jeg er så frustrert og skuffet over situasjonen nå at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg måtte bare få utløp for det på et vis, derav denne blogg-posten.

Det tar nok en god stund til før jeg får roet ned alle tankene og jeg faller i søvn...

Ulike gateinnslag

Dagens, og mange andre dagers, lunsjpause-underholdning var Redd Barna-ververne utenfor ICA-butikken på andre siden av Lille Grensen. Mens jeg nøt frisk frukt og et rundstykke, fulgte jeg fascinert med på de tre personene som med stor iver prøvde å verve flere givere til organisasjonens arbeid. De besitter en utrolig utholdenhet, og jeg kan ikke skjønne annet enn at de må være sterke personer som tåler å bli avvist så mange ganger i løpet av et relativt kort tidsrom.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri stopper frivillig opp og hører på hva "sånne mennesker" har å si, men de har klart å lure meg delvis inn i nettet sitt et par ganger. Selvfølgelig er det flott at noen kjemper for andres rettigheter så åpenlyst, men det er også en smule irriterende (dessverre) at noen kaster seg over deg der du går i ro og fred i egne tanker.

Det gjelder ikke bare ververne, men også tiggerne, rose-"utdelerne" (som krever penger etter du har mottatt rosen) og flyers-utdelerne, gateselgerne og alle andre som står på hvert gatehjørne i Oslo by. De benytter alle tenkelige metoder for å huke tak i folk, og dette er noe av det jeg studerer i min halvtimes lange lunsjpause. 

   

Irriterende innslag i bybildet

Du har dem som prøver å vinne folk over med sjarm og overdreven bruk av kroppsspråk. De flørter, slår ut med armer, bukker og hiver seg rundt. Noen går til og med så langt som å berøre deg i form av en arm over skulderen din eller liknende. Og så har du de som sirkulerer rundt deg og prøver å fange eller sperre deg inne slik at du ikke har sjans til å komme løs før du går med på å ta imot informasjon. For ikke å snakke om når flere samler seg rundt deg i en sirkel der alle skal prøve å overtale deg. Dette er kun noen få av mange teknikker. Om alle er effektive og spesielt godt mottatt av publikum er uvisst, men de benyttes til alle døgnets tider.

 

Trivelige innslag i bybildet

Til deres forsvar, kan man jo si at noen faktisk blir medlemmer, tar i mot flyers og får glede av det som står på dem eller får kjøpt seg noe fint eller morsomt mens de går nedover gaten. Og det finnes morsomme og sjarmerende innslag som mannen med dukke-showet, buttonsbodene og enkelte gatemusikere. Spesielt har jeg respekt for =Oslo-selgerne! Likevel foretrekker jeg personlig å få gå i fred.

Tre av fire bilder er hentet fra http://www.mamut.net/meridianfoto/subdet282.htm

Knatten 09 - Faithbook

Mandag til fredag tok jeg turen til Sandefjord for sjette år på rad med SVURR (med et lite innslag fra Nordberg i år). Årets beste sommerleir - Faithbook - sto for tur, og det viste seg å bli en herlig opplevelse, som vanlig. Som regel pleier jeg å bli ganske utslitt av å dra på leir, men denne gangen var det bare avslappende og hyggelig hele veien gjennom. Vi var en ganske beskjeden gjeng når det gjaldt antall, men som alltid, var vi en "glad og munter gjeng" som vi synger i SVURR-hymnen.

Med "fellesmiddag, kiosk, turneringer og kveldskos" (SVURRere kjenner låten), kristent fellesskap og annen moro, koste vi oss i både regn og sol. På torsdag var det duket for festival, og tre band/artister (alle fra SVURR) opptrådte inne i storsalen. Super stemning og bra musikk.

SVURR er en herlig gjeng! Takk for turen! Sjekk ut bildene på bilder.knatten.com.

For de som ikke har fått med seg hva SVURR er, er det samarbeidet mellom Skøyen, Voksen, Ullern, Røa og Ris menigheter.